Vi har blitt nødt til å bytte ut bil i takt med den voksende familien. Da barn nr 1 var underveis kjøpte vi vår første bil, en Ford Focus stasjonsvogn. Og det fungerte da også utmerket all den tid vi hadde ett barn. Men da tvillingene lå i magen innså vi at bilen ikke var bygget for tre barneseter i baksete, så da kjøpte vi Citrôen Picasso. Vi synes den var kjempestor! Helt til barn nr 4 var underveis. Da gikk vi tilbake til Ford, men denne gangen en Galaxy, 7 seter. Og det fungerte utmerket, selv med barnevogn ombord.
Da vi ventet femtemann var vi ikke like klare for å skifte bil. 7 seter til 7 familiemedlemmer burde jo være grei skuring. Men hvor gjør man av barnevogna? Vi fikk et godt tips av en annen familie som vi fulgte. I steden for å jobbe med å demontere en barnevogn hver gang familien skal på tur, kjøpte vi denne gangen en trille og en softbag til nurket. Triller har jo den gunstige egenskapen at de kan foldes sammen i en enkel håndvendig til en ganske plasseffektiv sak. Og tilsvarende tar ikke softbagen mye plass når den dyttes sammen i et bagasjerom.
For å unngå misforståelser - vi har takboks på Galaxyen. Skal vi ut på reise får vi ikke med oss trille, softbag, og bagasje. Men til de vanlige hverdagene har dette fungert bra. Peg Perego trille og Teutonia softbag:
Søk i denne bloggen
torsdag 12. april 2012
onsdag 11. april 2012
Bare meg
Midt i en stor familie, kan det være en utfordring å finne tid og rom til 'bare meg.' Spesielt mens ungene er små er det så mye praktisk som må gjøres at det kan være vanskelig å prioritere tid til seg selv. Og i en stor familie som vår er det faktisk såpass mye som kreves for å holde hverdagsmaskineriet igang at det er godt å være to om å få det til. Og da er balanse viktig.
Pkt 1. Aksepter at familielivet akkurat nå krever så pass mye at andre aktiviteter må legges på hylla en stund. Sånn er det nå. Og når vi ser på de eldste barna blir vi beroliget med at det vil gå over. Barna blir større og mer selvstendige - og de vokser til ganske så fort.
Pkt 2. Velg ut en eller et fåtall aktiviteter som du holder fast ved midt i det travle. Og gjerne da aktiviteter som ikke har så hyppig frekvens, eller som kan gjennomføres på kveldstid etter at barna er lagt. Mannen min og jeg har begge en sosial-aktivitet som skjer en ettermiddag hver 14. dag. Og når vi skal trene/mosjonere skjer det på kveldstid. Når aktivitetene er faste gir det en god forutsigbarhet, slik at den som skal være hjemme også kan forberede seg på det.
Pkt 3. Si ifra før det koker over. Av og til topper det seg. Små barn søler, knuser, mister, gjemmer, trenger skift, trenger plaster, krangler, griner, velter, roter, peller fra hverandre ting osv. Det er lov å si ifra til ungene at man trenger en pause, og be dem gi deg litt fred. (Men det er ikke dermed sagt at man får fred) Og nærmer det seg kokepunktet - så gå en runde rundt kvartalet, hopp i dusjen, eller kjør en tur... Gi deg selv tid til å samle deg igjen mens partneren holder fortet. Og så må dere kanskje bytte roller når du kommer tilbake. Eller kanskje stormen har løyet for denne gang.
Pkt 4. Kall inn eksterne - hvis du har muligheten. Når det skjer noe spesielt som gjør at en av dere blir utilgjengelig over flere dager så be familie eller venner om hjelp. Vær konkret på hva du trenger hjelp til, og fordel gjerne oppgavene på flere. Venner er feks greie å spørre om hjelp til levering/henting til barnas fritidsaktiviteter. Mens kanskje besteforeldre eller søsken kan hjelpe til med en middag, eller når ungene skal dusjes og legges.
Pkt 1. Aksepter at familielivet akkurat nå krever så pass mye at andre aktiviteter må legges på hylla en stund. Sånn er det nå. Og når vi ser på de eldste barna blir vi beroliget med at det vil gå over. Barna blir større og mer selvstendige - og de vokser til ganske så fort.
Pkt 2. Velg ut en eller et fåtall aktiviteter som du holder fast ved midt i det travle. Og gjerne da aktiviteter som ikke har så hyppig frekvens, eller som kan gjennomføres på kveldstid etter at barna er lagt. Mannen min og jeg har begge en sosial-aktivitet som skjer en ettermiddag hver 14. dag. Og når vi skal trene/mosjonere skjer det på kveldstid. Når aktivitetene er faste gir det en god forutsigbarhet, slik at den som skal være hjemme også kan forberede seg på det.
Pkt 3. Si ifra før det koker over. Av og til topper det seg. Små barn søler, knuser, mister, gjemmer, trenger skift, trenger plaster, krangler, griner, velter, roter, peller fra hverandre ting osv. Det er lov å si ifra til ungene at man trenger en pause, og be dem gi deg litt fred. (Men det er ikke dermed sagt at man får fred) Og nærmer det seg kokepunktet - så gå en runde rundt kvartalet, hopp i dusjen, eller kjør en tur... Gi deg selv tid til å samle deg igjen mens partneren holder fortet. Og så må dere kanskje bytte roller når du kommer tilbake. Eller kanskje stormen har løyet for denne gang.
Pkt 4. Kall inn eksterne - hvis du har muligheten. Når det skjer noe spesielt som gjør at en av dere blir utilgjengelig over flere dager så be familie eller venner om hjelp. Vær konkret på hva du trenger hjelp til, og fordel gjerne oppgavene på flere. Venner er feks greie å spørre om hjelp til levering/henting til barnas fritidsaktiviteter. Mens kanskje besteforeldre eller søsken kan hjelpe til med en middag, eller når ungene skal dusjes og legges.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)

