Bare for gøy 2

Det kommer stadig herlige og morsomme hendelser og kommentarer her hjemme. Det er ikke alt jeg får notert. Men for ikke å glemme disse ihvertfall:

Vi hadde besøk av min kollega Ingrid. Hun er super med unger, og hadde snart 5 nye venner. Senere samme kveld hadde ungene barnevakt - mine snille foreldre, mens vi fikk nyte Anne Sofie Mutter og Trondheims solistene i Kilden. Ved kveldsmaten spretter plutselig Karen opp av stolen, og går mot stua med følgende forklaring: "Mamma hadde besøk av en dame. Jeg må bare se om hun fortsatt sitter der."

Lisa småprater for seg selv etter at hun er blitt lagt: "Ikke vær redd, jeg bare tulla. Jeg skal ikke spise deg." -var det en av fantasivennene som følte seg truet?

Vi hadde besøk av en kollega av Arngrim fra NHH. Ved frokostbordet gikk praten livlig helt til Karen irettesatt vår gjest: "Du må ikke snakke med mat i munnen!"
Som 4-barns far tok han det fint :)

Da jeg var gravid med minstemann måtte jeg etterhvert begrense hvor mange som kunne sitte på fanget av gangen. I spøk sa jeg at han ville bli flat som en pannekake hvis de satt seg på han.
Da mannen min etter en natt på føden kunne dra hjem og fortelle søsknene om sin nye lillebror spurte Karen i fullt alvor: Pappa, gikk det bra? Eller er han flat som en pannekake?

(På vei til barnehagen) Karen: Pappa, er to dager lenge? Pappa: Neei - det er så lenge som idag og i går. Ja, eller i dag og i morgen. Karen: Åh, ....men de har god mat i fengselet. (Håper ikke hun planlegger et lengre opphold...)

Aktivisering - igjen..

Vi hadde en regnværs lørdag bak oss - og søndag formiddag (fortsatt med regn) holdt ungene på å klatre opp etter veggene. De trengte at det skulle skje noe, mens vi voksne trengte en pause. Da endte det med at jeg tok med ungeflokken til Pluto-lekeland.

390 kr for en familiebillett. Men med 5 unger så jeg for meg at vi skulle få valuta for pengene..

Det ble ikke kjempe vellykka. Hvorfor jeg trodde at å bytte ut støyen fra mine fem med støyen fra 50 andres barn skulle gi meg pausen jeg var ute etter er uforståelig også for meg.

Ungene koste seg nok. Men jeg vet ikke om det var verdt hverken slanten med penger det kostet oss, eller innsatsen jeg måtte legge inn i dette prosjektet.

Å følge et barn på do - mens man bærer med seg yngstemann er tungvint. (Tror et viktig triks her er å være flere voksne å fordele oppgavene på)



Etterskrift: Vi tok med oss en souvenir hjem fra denne utflukten. Det endte med omgangssyke x 5. Det er dermed ikke noe tvil - denne utflukten var på ingen måte verdt innsatsen!